- Du kan trygt si at jeg elsker deig, sier Hedli Moseid og kaster et lekent blikk i retning av ektemannen Knut som elter deigen i en sky av mel.

MOSEID BAKERI SIDEN 1945

Om ikke lenge kan han servere saftige hardangerlefser og velsmakende potetkaker. Ikke til å undres over at folk kommer langveis fra for å smake på det de kledelige beskjedent betegner som ”kanskje verdens beste bakervarer”.

– For oss er mat først og fremst lidenskap og kjærlighet. For oss handler godt håndverk om å elske det vi gjør. Vi må lage mat med hjertet, sier hun.

Familiebakeriet har holdt steinovnen varm siden 1945 sier Hedli Moseid, behørig kjent som fru Moseid.

Sammen med ektemannen Knut Arne holder hun kjevla kjærlig i nevene.

Fra steinovnen dufter det liflig fra nydelig gjærbakst.

Og i hyllene bugner det nesten over av påsmurte bakervarer, brød, paistenger, søte kaker og lefser.

– Mat er smak, utseende, lukt! Mat handler om å bruke sansene, og om å nyte. Sånn sett handler god mat om lidenskap, sier fru Moseid.

Steinovnen vår er unik. For mens mange bakerier har blitt industrielle, tror vi fortsatt på håndverket. Og godt håndverk handler om å elske det du gjør.

– Mat er vel så mye kultur som noen annet. Vi er jo alle så travle, og vi tyr stadig oftere til industrialisert fastfood. Men det er viktig at vi setter av tid til å nyte, enten det er et godt glass vin eller deilig, rykende fersk bakst.

For familien Moseid er bakeriet som kjøkkenet hjemme. Gjennom fire generasjoner tar de vare på årelange tradisjoner, med gode råvarer som får heve over natta og som tilberedes med få konserveringsmidler.

Et godt bakeri skal imidlertid ikke være et museum. Selvfølgelig er det rom for klassikerne. Det er jo kundenes smak og behag som bestemmer. Men håndverkerne er samtidig lidenskapelig opptatt av å fornye seg.

– Lidenskapen må pleies og vedlikeholdes. Hvis ikke, så visner den bort. Det er som kjærligheten i et godt ekteskap, sier fru Moseied og sender et hengivent slengkyss (eller skulle vi si pikekyss?) til ektemannen.

Et godt bakeri skal imidlertid ikke være et museum. Selvfølgelig er det rom for klassikerne. Det er jo kundenes smak og behag som bestemmer. Men håndverkerne er samtidig lidenskapelig opptatt av å fornye seg.

– Hvis vi står faglig stille, så merkes det på produktene våre. Vi er hele tida på jakt etter nye måter å bake på og nye produkter. Nå jobber vi mye med aioli og pesto, tydelig inspirert av Italia, sier fru Moseid.

Ektemannen Knut Arne vokste opp i bakeriets andre etasje, og han fikk gjæren inn med den perfekt tempererte morsmelka. Andre barn hadde en rangle å leke. Knut Arne ble servert en deigklump, og han fulgte nøye med på produksjonen.

– Det var ned trappa og rett i deigen. Så heiv de bort noen rosiner til meg innimellom, forteller Knut Arne.

 

”Gamlefar” i huset, Knut Christian Moseid (64), humrer. Han er glad når han hører svigerdattera Hedli og sønnen Knut Arne snakke entusiastisk om bakeriet og bakefaget.

Selv har han sendt stafettkjevla videre til ”ungdommen”. Men gleden ved faget lar han ikke ligge. Fortsatt er han er på jobb fra tidlig morgen, gjerne fra tre-tida på natta, til sein ettermiddag.

– Enten det gjelder de deiligste gjærbakstene eller de flotteste kakene, så handler det om å finne den rette smaken. Vi er håndverkere, for oss handler bakefaget om å legge sjel i arbeidet når vi elter deigen eller når vi skal smaken den til.

God mat handler først og fremst om lidenskap og kjærlighet.

I mer enn 60 år har familien Moseid servert brød og ferske konditorvarer. Alltid rykende ferskt, alltid velsmakende. I en familiebedrift handler det om stolthet. 

Mor i bakeriet, Ella Moseid, har stått for alle de flotte kakene vi har levert. Hun har laget kaker for bakeriet i over 40 år. Ella lager de flotteste kaker og er fortsatt en etterspurt konditor.

– Skal du drive bakeri må du ville det, for det blir livsstilen din. Det blir hjemmet ditt, og det er her du har familien din.

 Mange mener å vite hvordan vi skal jobbe og drive bakeri. Vi gjør det på vår måte, fordi det er slik vi trives, sier Knut Arne.

– Min bestemor kalte det imidlertid ikke for bageri, men plageri, ler eldstebladet, Knut Christian Moseid

Like fullt, han akter fortsatt å stille på jobb midt på svarte natta sammen med sønnen, svigerdattera og barnebarna. En livsstil lar seg ikke pensjonere sånn uten videre.

– Jeg skjønner at for folk utenfra må dette se helt galt ut. Men vi vet bare ikke bedre, humrer han.